Onsdag 30 april møttes 85' kullet fra asker på Bodø flyplass. Alex kom langveis fra Chamonix, mens jeg og Ems kom fra Trondheim. Møtet med Alex ble imidlertid kort da han fikk strafferunde og måtte vente 5 timer på BDO. Min sirlige utformede plan om å hive ski, sovepose, boksmat og birra i bila for å kjøre til lofoten, ble nedstemt av Ems som trumfet gjennom fly og hotell i beste finans stil. Propellflyet mellom bodø og lofoten/vesterålen er ikke veldig ulik ekspressbussen på østlandet, og så fort vi landet var vi på god vei ut flyet. En høflig men bestemt flyvertinne fortalte oss da at vi nok måtte sitte på litt til, for vi skulle ikke av før neste stopp. Vel fremme på svolvær flyplass og etter å ha ventet 35 min på flybussen, fant vi ut at den kun går sommerstid. Løsningen ble derfor å taxe til Kabelvåg. Ems, jeg og NFC veteran Geir Magnus dro en snartur ut til Henningsvær å fikk årets første utepils i sola ved Henningsvær fyr. Fikk tatt en god titt på Presten og konkludert med at Presten-renna så mer innbydene ut enn de 12 taulengdene opp Vestpilaren.
Gutta super birra i sola. Bilde: E.M. Solheim
Tilbake i Kabelvåg hooka vi opp med Alex, scora birra og utvekslet røverhistorier fra sesongen så langt. Alex kunne berette om stupbratte renner i Chamonix, klink is, full gass i internasjonale comps og bra liv på chambre neuf. Jeg spedde på med skrøner om førstenedkjøringer i Telemark, isbjørn og forfrysninger i artisk og brattkjøring i Oppdal. Med andre ord god stemning, faktisk så god stemning at vi loka hele «riders meeting». Fikk huka tak i en stakkar som hadde fått med seg møtet, og etter å ha tyna han for info slo vi oss til ro med at det går som det går uansett.
Pre kvallik - Torsdag
Kvallikrun. bilde: Håkon Treider
Torsdag var dagen for pre-kvalliken. Emsern og jeg måtte kjøre mens Alex var pre kvallifisert. Facet som var valgt ut var det ikke alt for spennende Tuva facet, rett ovenfor alpinanlegget i sovlvær. Relativt flatt face med noe features, ca 350 høydemeter og noe krattskog. Været var skiftende og det blåse en del med tidvis dårlig sikt. Jeg spottet umiddelbart den eneste litt tekniske featuren på facet og den bestemte linja mi. Vi fikk gå over hele facet så vi labbet linja oppover. Vel oppe ble det en times venting i vinden før de første satte utfor. Emsern gikk som nr 5 og dro av gårde. Jeg gikk som første telemarker og satte utfor som nr 8. Ble lei av tellinga til starter'n, så dro avgårde når hun hadde kommet til 5. Ikke helt god sikt og noe pakk-snø gjorde at jeg var neddi litt på første flata. Fant likevel linja mi over kneika, la dype svinger i den fine snøen og løfta litt på skia over en stein. Holdt farten oppe og fant inngangen til siste featuren. Slapp meg ned på den bratte flanken, gjorde tre hoppsvinger og gikk ut høyre over litt stein. Det skulle jeg aldri gjort, skia hekter, enten rett etter landingen eller i noe av krattskogen, og jeg går inn for dobbel kråke. Mister både hjelmkameraet og finaleplassen, og sikrer meg dermed publikumsplass og trøstebirra. Emsern gjorde imidlertid bra og vant kvalliken for herrer snowboard.
Kvallik/Finale - Fredag
Alex gir gass. Bilde: Simen Berg
Det var ikke offisielt, men likevel ganske åpenbart at det ikke ble noe kjøring på lørdag, da værmeldingen var ganske lunken. Alle var dermed klar over at resultatene fra fredagens kvallik ville bli gjeldene. Fredagens face var det ganske imponerende sørøst facet på svartetinden ved gimsøystraumen. Med sine 650 høydemeter og ganske bratte toppparti mente flere av gamle gutta at dette nok var det festeste finalefacet i Norgescupens historie. Herrer Snowboard gikk først og Emsern kjørte et bra og clean run. Full kontroll hele veien, en god del fart,men hadde ikke nok elementer til å nå helt til topps. Han var imidlertid kun et snaut halvpoeng unna 3 plassen. Synd det ikke holdt til pallplassering, men likevel en knallsterk debut i Norgescupen.
Vinner av Lofoten Freeride 2011.
Alex gikk som nr 33 og det var høylytt summing fra publikum idet den blå kula kom susende ned øverste del av facet. «hvem er det?» «er DET alex?» kombinert med «åååå» idet han høkket den tredje og største klippa. Alex valgte en åpenlys, ren og naturlig linje, og som han selv sa: «skulle det bli bra måtte jeg gi gass». Alex er imidlertid ikke kjent for å være tung på bremsen, snarerer tvert imot. Midtpartiet var fort unnagjort med dype storslalomsvinger og med 2 klipper og 550 høydemeter inne straightlinet han ut den siste steinen. Det resulterte i et dropp nesten dobbelt så stort som alle før, og høylytt jubel når han stompet. Like etter gikk noe galt, skia fikk et feilskjær og Alex stuper inn i en trippel Tomahawk. Fra målområdet ser det stygt ut, men heldigvis er han kjapt oppe på beina. Det var litt usikkerhet rundt akkurat hvor mållinjen var, men ifølge dommerne etterpå gikk den midt mellom feilskjæret og første tomahawk. Alex tok en velforjent førsteplass i Lofoten Freeride, og fikk med seg ett par knuste briller, et hakk i leppa og en hjernerystelse og på kjøpet. Etter en kjapp sjekk hos legen og en pose frossene erter mot knollen bar det ned til prestenbrygga for å løse inn den overdimensjonerte sjekken i mer håndterlig og flytene valuta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar