fredag 4. mars 2011

Operafjellet 952moh - 28 februar

Knallsterk beta fra AT -329
To dager før eksamen var det meldt et kortvarig høytrykk over longyearbyen. TG's strammeste softshell og undertegnede hadde som de serriøse studentene de er, lest seg opp på forhånd og kunne dermed uten bekymring benytte værvinduet til tur. Blaker derimot, fikk eksamensnerver,psyket ut, og holdt stand på lesesalen. Ettersom gutta på bakerste rad var blitt relativt varme i ulltrøya, var forelesningsfokuset flyttet fra artisk geoteknikk og over på utarbeidelse av knallsterke beta.

TG's sterkeste mannelår stemte for å gå inn til foten av fjellet, men i frykt for miste helgens nyvunnet BMI, trumfet jeg igjennom innleid skuter taxi fra SteinTor skuter & Skred A/S. Jeg fikk følgelig ilagt strafferunde og måtte bære rifla.

På vei opp ryggen igjen etter å ha kjørt feil
Foto: T. Søjdis
Høytrykket som både yr og hun søte på tv2 snakket så varmt om, ser vi lite til der vi labber opp ryggen i kuling, lett snøpisk og - 15. Det viste seg også at den vanntette beta'n fra fudamenterings forelesningen, baserte seg på en relativt optimistisk tolkning av fjellet, og måtte fort revideres da TG's skarpeste øye slår fast; "Vi har truffet på en vegg". Vi lar oss i midlertid ikke vippe av pinnen, og forserer veggen på høyre flanke. Her graver vi en snøprofil ala Svalbard; som i grove trekk består av å slå seg gjennomskaren for å fastslå at under ligger det sukkersnø sleng oppå delvis frossen grus. Knall skiforhold med andre ord. Vi kommer oss likevel tilslutt opp på platået, og får ski og feller på beina. Herfra er det et par-tre kilometer med relativ horisontal labbing inn mot toppunktet. Et eller annet sted på dette fjellet prøvde en russer å lande med et Tupolev passasjerfly i 96. Det gikk heller dårlig og alle 141 ombord omkom.

"kuling & -fin vær". Foto; T.Søjdis
Endelig slår yr sine spådommer til og vi får "kuling & fin-vær" inn over platået. men easy comes, easy goes, å etter å ha forsert siste ryggparti opp mot toppen, får vi igjen gleden av å toppe ut i tjukt skydekke og oppmot stiv kuling. Etter å ha tvunget ned en frossen skive med tele-hiv i sjokoldapålegget er det bare å komme seg ned. Med frossent dugg på brillene, nummene fingre, is i skjegget og frossen skive i munnviken bærer ned ryggen. Over platået, denne gangen uten fin-vær, og ut mot ryggen vi kom opp på. Tror vi.

Vinden, kulden og manglen på sikt gjør at vi dropper den lange samtalen, og setter utfor ryggen. I snødrivet og tåka er det ikke lett å si hvor vi er, men for hver sving stiger mistanken om at ryggen vi fulgte på vei opp så noe anderledes ut. Mistanken bekreftes. Banning gjennomføres. Ski på ryggen, og opp igjen.

Endelig får yr rett. Fin kjøring i fint vær.
Foto: T.Søjdis
Bønneflaggene har tydelig hatt sin virkning, og været klarnet når vi er tilbake på platået. Denne gangen finner vi riktig linje. Noe vekslende snøforhold, men på det jevne ganske bra. Fin vedvarende helning på rundt 30+ grader og sol gjør at stemningen er god. Timingen er perfekt og i det vi sklir ut i adventsdalen kommer SteinTor skuter&-skred A/S for å dra oss tilbake til byen.

Herligheten kan sees i levende bilder her;

2 kommentarer:

  1. Hehe herlig story, ren poesi dette blogg-UR!

    SvarSlett
  2. jaja, kjører en Hemingway her oppe i arktis.. Uvær og whisky fyrer opp under svalbard-skrønene..

    SvarSlett