Telttur til Larsbreen

Med godt humør dro Tommy og jeg avgårde fra brakka i to tiden lørdag 19 februar. Sekkestørrelsen var fordelt etter den sedvanlige BMI-bingoen og som vanlig trakk storfavoritt Tommy det lengste strået.


Planen var å gå over Larsbreen og over passet ved Lars Hiertafjell, kjøre ned baksiden til endalen for å slå leir. Her skulle vi etter boka lære å sette opp snubluss, øve inn bjørnevakt rutiner og generelt drille inn hvordan man lager en bjørnesikker camp. Dagen etter var planen å kjøre ned endalen.

Tommy holdt høyt guide tempo opp de 700 høydemeterene mot passet, men tung pakning gjorde at vi ikke var ordentlig oppe på breen før nærmere 4. Den siste biten opp mot passet var rundt 30 grader bratt og med store mengder vindtransportet nysnø. Skredfare + mørke + stigende vind gjorde at vi konkluderte med at det var greiest å slå leir på "le siden" av passet. Vi skle ned en liten bit og slo opp leir på breen.

Campen, med bjørnesikre bønnflagg.
Bilde tatt dagen etterpå i fin vær

Det ble raskt avklart at bønneflagg fikk gjøre jobben som snublebluss. Primært fordi bluss kostet 400kr og delvis for å signalisere til bjørnen at senesterke fjellklatrere ikke smaker like godt som turristene som fyllekjører med skuter i nabodalen. Etter et gourmetmåltid av de sjeldene og påfølgende sigenhet kombinert med konjakk ble det med knapt flertall besluttet å droppe bjørnevakt. Etter at dansken tapte stygt i Casino, og fikk bevisst en gang for alle at det danske tellesystemet ikke duger til noe annet enn å loppe full norsk ungdom på roskilde, ble all mat og søppel pakket ned i matlageret 50m unna teltet. Skråsikre på at bjørnen ville styre rett mot godsakene i matlageret og la de skrinne hippiene sove i fred la vi oss til å sove.

Lunt inne, kaldt ute

I mørket, med sterk kuling som fillristet teltduken og med ymse bjørne-skrøner som snurret på repeat bak øynene kom ikke akkurat søvnen med det første. hvordan høres en bjørn ut? kneppelyden av fotråkk i snøen? tung pust? snute som gnir seg langs teltduken? Med en hånd på rifla og ett øye åpent var det bare å prøve å tvinge hjernen inn i det logiske hjørnet å prøve å sove.

På et tidspunkt må jeg ha sovnet, for plutselig bråvåkner jeg av et kraftig brøl. Jeg nærmest stuper med overkroppen ut av posen og forventer å finne minst 300kg frådene bjørn i teltet. Det eneste jeg finner er 20 kuldegrader, fokksnø på liggeunderlaget og en danske som i fin hvalross positur snorker om kapp med stormen utenfor. Jeg skal ta igjen for "nesten-infarktet" og prøver på nyreslag, men får ikke inn noen fulltreffer og får kun et grynt til svar.

God stemning dagen derpå. Bjørn er kun
skummelt om natten

Ut på morgenen er det igjen god stemning, for alle vet jo at bjørnen kun er farlig når det er mørkt og man ikke får sove. Vi sitter i posen og koker kaffe, varmer gårsdagens niste på primus og ler av dårlig bjørne psyke til langt ut på formiddagen.

Konklusjonen er likevel klar; neste gang blir det snublebluss.


Med unntak av utpsyking i mørket og danske snorking, kan det meste sees i levende bilder her;